mandag 16. juni 2014

Pinse, hva var nå det igjen?

Pinse i huskirka...

For meg startet det med en kommentar jeg la ut på Facebook i anledning at jeg var seint ute med å rydde vekk påskepynten. Hvor lenge varer egentlig påsken? Og når må påskekyllingene ut av stua? Julepynten kan jo som kjent stå i 3 uker, for de som fortsatt holder på gamle tradisjoner om 20. dag jul. Så var det altså at jeg fikk det overraskende svaret, fra en av mine venner: "før pinse, da må du lete fram pinsepynten!"

Så denne tygde jeg litt på, mens jeg rydda bort påsken og fant fram 17.mai-pynten. Hva pynter man med til pinse, mon tro?

Så kom årets faste artikler i avisene i anledning pinsen: Bare en av fire nordmenn vet hva pinsen handler om. Og hvorfor det, mon tro? Vel, så er flammer på hodet og tale på mange språk ikke like håndgripelig og konkret som fødsel og død, men likevel? Jeg testet barna i huset og verken 3.åringen eller 6. åringen hadde "riktig" svar på første forsøk. Men 8.-åringen var krystallklar: Pinsen, det var da Den Hellige Ånd kom. Og hun gledet seg til å synge: "Hiv o`hoi nå er Ånden her" - Huskirkas egenkomponerte pinsesang på søndagen.

Tradisjoner, det kan jo både ha positive og negative assosiasjoner, men hvis det er et ønske at "folk" skal vite hvorfor vi feirer pinse. Og det ønsker jeg for mine barn i alle fall. Så må vi jo markere det som en feiring. Og da hører litt pynt med, synes jeg, da.

Jeg kan takke mine facebookvenner for gode forslag til pinsepynt. Vi endte opp med å lage noen enkle hvite duer i papir. Due er kanskje det mest kjente symbolet på Den Hellige Ånd. Og vi inviterte venner i huskirka og flere til å bli med å lage. Nokså spontant og veldig hyggelig.
På 1. pinsedag ble det feiring i huskirka med pinseroser, pinsesang, bibeltekster, nattverd, bønn, boller, gele og kaffe. Og gode samtaler rundt bordet. Undringen og gleden over Den Hellige Ånds nærvær, før og nå. En bønn fra hjertet: "Hellig Ånd kom nær og fyll vårt rom" - til vakre toner fra saksofon og piano.